4 timers gange, i litt bratt terreng kan da ikke være så ille. Det er jo tross alt bare 11 km…

Vi begynte friskt, jeg, Cathrine, Gerd og Roger.

Været som var meldt var regn på formiddagen frem til 14:00 og opphold til neste dag klokken 15:00. Dette var I følge Yr.no.

Klokken 14:30 ankom vi parkeringsplassen. Vi passerer en bom som sto åpen og kom opp til en høytliggende parkeringsplass. Prisen for å stå i 24 timer er 600kr som går til å oppgradere stien, og betale for fasilitetene på parkeringsplassen.

Har du husket å ta med deg en liter vann?

Oppover bar det, og etter ikke så mange minuttene, eller var det timene, så kom første regnskuren. Været kom og gikk ganske mange ganger i løpet av den første kilometeren…

Heldigvis var det oppgløtt, og disse periodene var det fult mulig å se på den fantastiske utsikten vi forventet å møte.

Hele dette partiet oppover er en blanding av steiner som er stablet som en trapp med trinn av ymse høyder, til fjellvegg med tau til å dra seg oppover, avbrutt av røtter fra trærene som står langs stien oppover, og gir en tanke beskyttelse beskyttelse for vannet som kommer fra oven, eller om du kommer når været er fint og du har en fantastisk sol fra en skyfri himmel som varmer ned i turens mest varme parti, i alle fall føles det slik der du går oppover i det som føles som 80 graders helling. Den dekningen trærne gir, er uansett fantastisk deilig, når du tenker på hva det motsatte hadde vært. Ps. Husket du vannet? Ja, det fosser på siden av deg, men du orker garantert ikke å hente noe helt der nede, for så å klatre opp igjen. Drikk litt, Du fortjener det. Du kan hente mer vann siden på turen. 1L er nok.

Grunnen til at det ikke er bilder fra steintrappen, vel, en blir faktisk sliten av å bære en sekk på 20kg på ryggen, opp en bratt trapp, over 1 Km.

Vi kom uansett opp etterhvert til første platå mellom de to største stigningene. Her ligger det et hytteområde, hvor det faktisk går vei opp til. Denne veien er forøvrig stengt med bom…

Turen gjennom hyttefeltet er enkel, det opparbeides stadig trase til å gå der, og hver får du se hva pengene fra parkeringen går til. Jorden er gravet vekk så du går på rent fjell og der du må over myra, der er det lagt ned store stener som gjør at du går over vannstanden. Dette er perfekt for alle turistene som kommer på flate sko. Ja, fakta, uten mat og drikke og….

Hytteområdet er på litt under 2 km i bredde, og det er ikke lov å campe der. På andre siden av hyttefeltet skal du opp like ved elva. Her er det fint å hente kaldt klart drikkevann. Når vi var der i midten av Juni, var det fremdeles snø i terrenget, og vannet var ikke mange gradene over 0 grader C.

Men, vi skulle videre opp, målet var jo der langt ute i det fjerne, på en fjelltopp vi bare hadde hørt om, og en utsikt vi bare hadde sett på bilder.

Neste bakke var like bratt i begynnelsen som trappa hadde vært, men nå var det mere steinrøys å gå i. Ikke så galt egentlig, men nok så tungt. Det er mer vann å hente innen 1km, så det er bare å drikke det vannet du har med.

Her er første snøparti som vi måtte over. På turen ned var det bare å sette seg på noe plastikk å la tyngdekraften ta over, og spare litt på kreftene i beina.

På toppen av åsen flater det godt ut. Er du svett på beina, er dette en ypperlig plass å bytte til tørre sokker. Beina vil takke deg senere.

Når du nå snur deg, og ser tilbake på det på slitet du har hatt med å komme deg opp dit, da er det og viktig å løfte blikket slik at du kan ta inn over deg hele bildet, og se hvilken fantastisk fjellheim du er på vei inn i.

Det er lett å fokusere på det du kjenner i beina, det er lett å kjenne på det som gjør vondt, det er lett å ønske at du ikke hadde med deg telt. Helt til nå….

Det er nå du føler at du er på tur. Du har gått 3,5 Km av 11, men det verste er over. Nå kan du nyte turen videre.

Turen videre gir en god følelse med mye å se på. Du går i en strøm av andre folk som jeg antar at vil øke utover sommeren. Vi startet klokken 15:00 og møte de fleste på vei hjem. På toppen der du står nå, vil du se en plakat som forteller deg at om klokken er mer en 14:00, så snu. Vi tror den.

 

Turen herfra gir mye av den samme utsikten da du hele tiden går ute ved kanten mot samme dalen. Selvsagt er det noen partier som er annerledes og mere utfordrende.

Her er det et godt stykke ned..

I bunnen av dette juvet måtte vi faktisk klatre i snøen for å komme opp. Det er heldigvis bare et av dem på turen innover, om du da ikke regner med en liten bakke som går nedover mot selve målet.

Husk nå på å fylle vann der du finner det.

Ei tom brusfalske veier mindre en en termos, og om den flasken er full av sukkerholdig brus på vei opp, så er det en fantastisk energiboost når du trenger det mest…

Ser du trolltunga? Ho der der langt ute i det fjerne.

La meg hjelpe…..

Ser du den grå flekken? Dit skal du, ikke langt igjen…

Når du endelig kommer til stedet du har slitt for, og beina er som gele. Du river frem kameraet for å ta et nydelig kveldsbilde like før dagslyset forsvinner helt. Det er da du ser det. En Franskmann av alle ting….

Og, ja, Han sov der ute hele natten. Han lovet dyrt og hellig at han skulle være vekk før klokken 06:00 dagen etter, for dette hadde vært  hans store drøm. Han var også veldig lei seg, for han trodde alle hadde kommet og tatt sine bilder. Vi ankom klokken 23:00, like før solen gikk ned.

Det var bare å sette opp telt og få varmen i seg. Vi var kalde, våte og særdeles slitne.

Det blir ikke feil når du åpner teltduken og ser ut.

Klokken er 05:00 og folk har allerede begynt å pakke for å gå hjem.

Tid for å komme seg ut på tunga….

Og hva ser du fra tunga?

Så, hva kan en si om turen?

Ta med drikkeflaske, gjerne to fulle cola med sukker og drikk de i de bratteste partiene, vann finner du hele veien. Husk mat og sjokolade.

Du må ikke være i god form, vi var ikke. Det hjelper selvsagt å være veldig bestemt på å nå målet…

Det er fint å campe på toppen, mange flate partier med relativt mykt underlag.